firkant Småfesidene
bordov


Hovedside sjukdommar Om forebygging av sjukdomNokre nyttige linkarSøk i småfesidene Informasjon om sidene

Løpemagesjukdom hos lam, årsaker og mulige predisponerende faktorer

Sjå også: Gastropati - samanheng med Cl. Sordellii?

SYNNØVE VATN.

Manus fra foredrag holdt ved Husdyrforsøksmøtet 15.-16. februar 2000

Bakgrunn

Løpemagesjukdom rammer først og fremst lam i alderen 3-5 uker, og det synes som om sjukdommen er mest utbredd i områder med lang innefôring. Lamma blir ofte oppblåste i løpet av kort tid, særlig på høyre side (Figur 1), de slutter å ta til seg næring og viser tegn på kolikk (løfting av spælen og litt stiv gange). Andre lam har et mer langvarig forløp med mer diffuse eller ingen symptomer før de blir funnet døde. En tidligere undersøkelse fra norske forhold (Lutnæs 1983) viste økt forekomst av gass i løpen hos lam i besetninger med talle og silofôring (over 25% av grovforet).

Materiale og metoder

Det ble foretatt en kasus kontroll studie der lam med løpemagesjukdom ble sammenlignet med lam som var friske eller hadde annen sjukdom. Materiale ble samlet fra lam som kom fra både Sørvestlandet og Østlandet, særlig fra fjellbygder som Sirdalen, Skåbu og Folldalen. Det ble bl.a. tatt blodprøver før og under sjukdom og undersøkt med tanke på antall og type bakterier i løpen. En større klinisk kontrollert studie ble gjennomført der annenhver tvilling fikk injisert jern i løpet av første leveuke mens det andre tvillinglammet fikk saltvann. I dette forsøket ble det tatt blodprøver, registrert tilvekst og forekomst av sjukdom. 

 

Resultater

Obduksjonsfunn

Vanlige funn ved obduksjon var store mengder gass i løpen og dels også i tarmen (Figur 2). Blødninger og sår ble funnet både i løpen hos lam med mye gass og hos lam med lite eller ingen gass i løpen (Figur 3). Hos 38% av lam med sår og blødninger i løpen ble det funnet baller av strå og ull (11/29), mens det hos lam med gass i løpen kun var slike baller i 7% av dyrene (2/28) og ingen av kontrollene hadde disse tilstede i løpen (0/18). Forskjellen var signifikant (p<0,01).

Bakteriologiske funn

I 53 av 67 undersøkte lam med løpemagesjukdom (79%) ble det funnet Sarcina-lignende bakterier i utstryk og i vevs-snitt fra løpen (Figur 4). Særlig hyppig ble disse bakteriene funnet i løpeinnholdet fra lam med store mengder gass i løpen (44/47; 93%), i motsetning til noe sjeldnere hos lam med mer uttalte slimhinneskader og mindre gass (9/20; 45%). Ved bruk av spesielle dyrkningsmedier lykkes det å rendyrke bakterien i ett tilfelle. De dyrkede bakteriene viste et svært likt utseende med de som ble sett i direkteutstryk og på vevs-snitt (Figur 5), og de ble ved hjelp av vanlige biokjemiske tester og sekvensering av 16S rRNA genet identifisert som Sarcina ventriculi. I flere tilfeller lot bakterien seg ikke dyrke på tross av stor forekomst og bruk av selektive medier. I 16 av 41 kasus ble det i tillegg dyrket store mengder av en annen bakterie, Clostridium fallax. De fleste av disse lamma hadde mye gass i løpen og i alle 16 lam var det også store mengder Sarcina-lignende bakterier i løpeinnholdet. Bakterien Clostridium sordellii ble dyrket fra 8 av de 41 lamma, men ble fortrinnsvis funnet hos lam med sår og blødninger i slimhinna. De ble dyrket både fra lam som var positive og negative mht Sarcina-lignende bakterier. Ingen av de tre bakteriene ble dyrket eller funnet hos kontrollene.

 

Jernverdier i blod og effekt av jerninjeksjoner

Lam som ble sjuke med store mengder gass i løpen hadde signifikant lavere gjennomsnittlige jernnivå i blodet ca 10 dager før sjukdomsutbrudd enn lam som ikke ble sjuke (9,6 mmol/l mot 14,8 mmol/l). I tiden rett rundt sjukdommen var det derimot ingen signifikant forskjell.

I det påfølgende eksperimentelle forsøket med jerninjeksjoner ble det registrert økt tilvekst, bedre rødt blodbilde og lavere forekomst av gass i løpen hos lam som hadde fått jern i løpet av første leveuke. Av 22 tvillingpar der ett lam fikk løpetympani, var det 16 som hadde fått placebo og kun 6 som hadde fått jern (p<0,05). Videre hadde lam som fikk jern en økt tilvekst på ca. 1 kg fram til slakting (Tabell 1).

Tabell 1. Daglig tilvekst (g) hos lam som fikk jern eller placebo (saltvann) i 1997 og 1998

 

Daglig tilvekst

 

Differanse

 

Periode

Jern

Placebo

 

Per dag

Totalt i perioden

Antall

Vår

300

283

 

17

524*

454

Sommer

275

270

 

4

492*

368

Totalt

276

270

 

7

988*

436

* Signifikant forskjell (P < 0,05)

Omkring en tredjedel av lamma  som fikk placebo hadde en jernmetning på under 25% en og to uker etter behandling, mens tilsvarende andel av de jernbehandla lamma var under 5%. I et annet forsøk, der jern ble gitt i munnen, hadde behandlingen ikke den samme forebyggende effekten på jernmangel og jernmangelanemi som jerninjeksjonene.

I en besetning med høy insidens av løpesjukdom ble det over en 4-års periode satt i verk flere tiltak som inkluderte senere paring og tidligere utslipp. Dette førte til  en betydelig kortere innefôringsperiode. I tillegg var denne besetningen med i jernforsøket de siste to åra av 4-års perioden. I motsetning til 1997 var våren i 1998 varm og medførte tidlig utslipp på vårbeite. Forekomsten av gass i løpen hos lammene sank fra 37% i 1995 til 3% i 1998 (Figur 6).

 

Figur 6.  Forekomst av løpesjukdom over en

4-års periode i en besetning med ca. 200 lam

 

 

Diskusjon

Denne undersøkelsen viser at en Sarcina-lignende bakterie med stor sannsynlighet er den viktigste årsaken til gassdannelse i løpen hos lam. Men det var også en klar assosiasjon mellom funn av denne bakterien og sår og blødninger i løpen. I  ett tilfelle ble de Sarcina-lignende bakteriene verifisert til å være Sarcina ventriculi, en anaerob sporedannende miljøbakterie som første gang ble diagnostisert hos en ung mann med mageproblemer i 1842. Siden er S. ventriculi eller Sarcina-lignende bakterier så vidt satt i sammenheng med løpesjukdom hos lam og kje (Mills 1994 og DeBey 1996). Det ble også dyrket fram to andre bakterier, C. fallax og C. sordellii, fra løpen hos en betydelig andel av henholdsvis dyr med gass i løpen og dyr med mer uttalte skader som blødninger og sår. C. sordellii er, i motsetning til C. fallax, også tidligere satt i sammenheng med løpesår, blødninger og tympani hos lam i alderen fire til ti uker (Lewis 1996).

En kan tenke seg at den kraftige utvidelsen av løpen kan gi strekkskader i slimhinna i form av små blødninger og overflatesår, som i neste omgang kan føre til større skader. Assosiasjonen mellom sår og skader i løpeslimhinna og forekomst av strå/ull-baller kan peke på en årsaks- sammenheng, men det er også oppgitt at kroniske smerter i magen kan føre til abnorm apetitt og det er derfor mulig at dannelse av slike baller er en følge og ikke en årsak. Hos kalv er det i flere publikasjoner rapportert om en sammenheng mellom løpesår og funn av slike baller, selv om betydningen også der er omdiskutert (Jelinski 1996).

Både S. ventriculi, C. fallax og C. sordellii er anaerobe, sporedannende gassproduserende bakterier som forekommer bl.a. i jord. S. ventriculi er svært spesiell da den tåler pH verdier fra over 9 og helt ned til 1, noe som gjøre at den utmerket godt kan overleve i løpen, i motsetning til de fleste andre bakterier. S. ventriculi er avhengig av lettfordøyelige karbohydrater for å formere seg, noe det er tilgang på hos lam, gjennom melka, men i mindre grad hos voksne drøvtyggere der sukker blir nedbrutt i vomma.

Det er angitt at kjedsomhet og næringsmangler (mineraler og sporstoffer) kan gi abnorm apetitt. Muligens kan dette føre til inntak av de ovenfornevnte bakterier (jord, faeces, talle) og uegnet materiale som grove strå eller ull. Dette kan evt. forklare hvorfor det var lavere forekomst av løpemagesjukdom blant de lamma som hadde fått jern, og hvorfor det synes som om denne sjukdommen er et større problem i områder med lang innefôring.

Den økte tilveksten hos lam som fikke jern, både på vårbeiter (0,5 kg) og helt fram til slakting (1 kg), viser at jernmangel kan bidra negativt også ved å gi lavere tilvekst. Selv om det var variasjoner mellom de fem besetningene som deltok i undersøkelsen, viser undersøkelsen at forebyggende behandling med jern kan være aktuelt hos lam, slik det i dag er rutine på spedgris. Andre tiltak som antas å forebygge løpetympani er å korte ned på innefôringsperioden både ved tidligere utslipp og ved å utsette paringa, særlig i besetninger der løpelidelser er et betydelig problem.

Referanser

DeBey, B.M., Blanchard, P.C. & Durfee, P.T., 1996. Abomasal bloat associated with Sarcina-like bacteria in goat kids. Journal of American the Veterinary Medical Association, 209, 1468-1469.

Jelinski, M.D., Ribble, C.S., Campbell, J.R. & Janzen, E.D., 1996. Investigating the relationship between abomasal hairballs and perforating abomasal ulcers in unweaned beef calves. Canadian Veterinary Journal, 37, 23-26.

Lewis, C.J. & Naylor, R., 1998. Sudden death in sheep associated with Clostridium sordellii. Veterinary Record, 142, 417-421.

Lutnæs, B. & Paus, H., 1983. An epidemiological study of abomasal bloat in young lambs. Preventive Veterinary Medicine, 1, 335-345.

Mills, K.W., Boerger-Fields, A. & McAllister, M.M., 1994. Sarcina ventriculi: Isolation and identification in abomasitis and bloat of neonatal calves. Proccedings of the 15th annual western disease research conference (abstract).


Figur 1. Lam med oppblåst buk, særlig tydelig kan dette sees på høyre side (pil).

Figur 2. Indre organer fra et lam med store mengder gass i løpemagen og tarm. Pilen viser væskespeilet i løpemagen.

Figur 3. Løpemageslimhinne med blødninger (svart innhold) fra mange store sår (piler). Slimhinna er sterkt fortykket.



Figur 4. Vevssnitt fra løpen som viser store mengder Sarcina-lignende bakterier i slimlaget.




Figur 5. Sarcina ventriculi i renkultur (ufarget preparat). Hver bakteriepakke består av opptil eller mer enn 100 enkeltbakterier.
Siden blir redigert og laga av Nils Leine, 2975 Vang i Valdres.Sida er sist oppdatert den 10.01.2008