ROME

Knut Fægri Norges Planter Bind I side 29 Rome - Liljefamilien Rome, Narthecium ossifragum. Beskrivelse 15 - 25 cm. Krypende rotstokk med ridende, sverdformede blad. Blomster i aks på ugrenet stengel med høyblad, 6, 6, 3. Kapsel. V.-Europa. Narthex betyr stav, det er vel den stive stilken som har inspirert slektsnavnet. 8 arter. Om Ossifragum, se nedenfor. Voksestedet på myren, og bladene, som står med kanten mot hverandre, er kjennetegn gode nok for rome. Men man legger vel først egentlig merke til den stive blomsterstanden med duftende, gullgule blomster og knallrøde støvknapper (fig. 21). De store myrviddene kan nok ha sin egen ødslige skjønnhet, men egentlig så mange opplivende trekk viser de ikke. Derfor virker romen kanskje dobbelt sterkt med sine fargeglade blomster inniblant alt det brune som er fremherskende på myren. I løpet av høsten skifter planten stadig farge; især senhøstes har romen en merkelig grønn-rød farge som helt kan prege myren. Og ennå neste vår står de avblekede, grågule fjorårsstenglene der, inntil årets vekst begynner å bryte. En plante som står vinteren over på dette viset, kaller vi gjerne med et svensk ord en vinterståndare. Slike pleier spre frøene sine litt etter litt utover vinteren. Det gjør romcn også: kapslene åpner seg i toppen, og stilkene må ruskes ganske kraftig før frøene fyker ut gjennom åpningene. Rome er giftig, som giftliljer flest, og blant bøndene har den dårlig ord på seg. Det heter at kveget blir sykt av å ete rome på beitene. Særlig er det bcnskjørhet som skal være resultatet. For det første lar nå kveget være å ta romcn i beitene, og for det annet kan en tvile på at den er så giftig. Sammenhengen er vel som oftest den at rome vokser på så mineralnæringsfattige steder at hverken den selv eller andre planter inneholder nok kalk til at dyrene kan bygge opp en skikkelig bensubstans, og så får vi benskjørheten. Det er ikke mange høyere planter som er kommet inn i vitenskapen fra Norge. Rome er en av dem. JOHAN FREDRIK von MARSCHALCK var stiftsbefalingsmann på Bergenhus i 1669-79. Han skrev et brev til datidens store danske vitenskapsmann, SIMON PAULLI, “de graniine ossifragum” Det betyr: “om gresset som knekker ben”. I datidens vitenskapelige tidsskrift, Acta hafniensia, ble dette brevet trykt, og på den må gikk det til at vestlandsbøndenes inngrodde mistanke til romens giftighet kom inn i vitenskapen for å bli der. Det var ellers ingen ringere enn Marschalcks svigerfar, kansleren Jens Bjelke som fant på navnet. Den har fint å slekte på! Utbredelse Rome er en vestlig art, som stort sett innskrenket til Vesteuropa. Også i vårt land er den vestlig, selv om den ikke er så ekstrem som mange andre f. eks. blåstjernen. Det er vel først og fremst vintertemperaturen som begrenser dens utbredelse mot øst, selv om det må innrømmes at selve voksestedtypen også blir sjeldnere østover. Mot nord går den til Troms, inn i landet til Kongsberg, i høyden til 1100 m.

Beskrivelse

Utbredelse

Narthesium Ossifragum




Utbredelse av Rome i Europa