Innledning
Mastitt er en av de mest tapsbringende sjukdommer hos søye. Sjukdommen medfører ofte til ødelagt jurvev noe som gir redusert mjølkeproduksjon og nedsatt tilvekst hos lam. Det vanlige er at søyer som har hatt mastitt slaktes, og dette gir en tidligere utsjalting av gode avlsøyer. For enkelte søyer har mastitt en dødelig utgang. Bonden får merarbeid, både for å følge opp mastittsauene, men også fordi resultatet kan bli at lam må tas i fra til kopplam. Videre har bonden utgifter til veterinærhjelp og medisiner.

I følge Sjukdomsstatistikk for 1996 fra Statens Dyrehelsetilsyn ble det rapportert 10 051 behandlinger av mastitt hos søye. Sauetallet i Norge var i 1996 ca. 1 032 000. Det vil si at i underkant av 1% av søyene ble behandlet for mastitt. I en undersøkelse av kliniske mastitter i Setesdal veterinærdistrikt (Indrebø/Mosdøl) 1982-1984 ble 6,5% av søyene behandlet for mastitt. Andre undersøkelser viser en insidens på 2% og 13,5%. En regner med at tallene for mastitt hos søye er atskillig høyere enn det som foreligger av tilgjengelige data p.g.a. eiers egenbehandling, og at mange tilfeller ikke blir behandlet i det hele tatt.

Den tradisjonelle behandlingen av mastitt hos søye har i mange områder vært sulfametoxypyridazin (Longamid®), alene eller i kombinasjon med penicillininjeksjon. På bakgrunn av egne erfaringer, tilbakemeldinger fra sauebønder og faglig tilgjengelige data angående bruken av sulfametoxypyridazin ønsket vi ved Tynset veterinærkontor å endre den utstrakte bruken av dette medikamentet. Samtidig håpet vi at ved å endre behandlingsrutinene kunne optimalisere behandling av mastitt hos sau.

Behandlingsrutinene vi nå nytter til mastitt hos sau er ikke revolusjonerende nye. Andre har tenkt tanken før oss. Dette er et eksempel på hvordan inngrodde behandlingsrutiner kan endres i løpet av en sesong, og der resultatene har vært svært positive.

Mastittforekomst hos søye i Tynset veterinærdistrikt.

Tynset har et aktivt sauemiljø med ca. 8800 vinterfôra søyer fordelt på 123 sauebruk. Besetningsstørrelsen varierer fra 7 til ca. 280 vinterfôra søyer med en gjennomsnittlig bruksstørrelse på ca. 70 vinterfôra søyer. De fleste er kombinasjonsbruk med mjølkeproduksjon eller kjøttproduksjon på storfe, men vi har også rene sauebruk der dette er hovedinntekten for bonden. Ellers ser vi også hos oss at stadig flere samtidig har jobb utenfor landbruket. Sau- og geitavlslagene i kommunen er aktive og over 50% av sauene er innmeldt i sauekontollen. Dette utgjør ca. 37% av antall sauebruk. Planteforsk (tidligere Statens sauavlsgård) har en stor sauebesetning i kommunen, som også er med på å skape et aktivt miljø.

Før lammingssesongen 1996 tok veterinærkontoret initiativ til å innføre helsekort for sau i distriktet. Her skal alle individbehandlinger gjort av veterinær eller eier føres, også profylaktiske behandlinger, vaksinasjon, parasittbehandlinger o.l. Dette for å bevisstgjøre sauebrukerne i riktig bruk av legemidler og dokumentere forbruket av antibakterielle midler. Denne ordningen fungerer bra.

Våren 1997 sendte veterinærkontoret ut brev til alle sauebrukere angående behandling av mastitt hos søye og hva vi mente var mest optimal behandling. I samarbeid med Seksjon for produksjonssjukdommer ved Veterinærinstituttet Oslo ble det tatt ut speneprøver fra 60 søyer, 58 med diagnose mastitt, mens 2 prøver var kontroller. Prøvene ble undersøkt bakteriologisk og med hensyn på følsomhet/resistens for antibakterielle midler.

Mastitt er den sjukdomsdiagnosen som har flest behandlinger hos søye i vårt distrikt. Antall behandlinger av mastitt ved Tynset veterinærkontor er angitt i tabell 1.

Tabell 1. Antall mastittbehandlinger i Tynset veterinærdistrikt 1994-1997.

Tallene viser en mastittfrekvens på ca. 2,9 % for 1997, mens tallene for de øvrige år ligger på 1,7 - 2,0 %. Økningen 1997 tilskrives endrede behandlingsrutiner.

Staphylococcus aureus er det dominerende bakteriefunnet ved mastitt hos søye i våre speneprøver. 65,5% av de kliniske mastittene var forårsaket av denne bakterien. De øvrige funn var Pasteurella haemolytica 12,1%, Eschericha coli 6,9%, Actinomyces pyogenes 1,7%, Enterobakterier 1,7% og bakterienegative 12,1% (tabell 2). Prøvene ble tatt ut av tilfeldig valgte søyer med diagnose klinisk mastitt. Antallet er ikke stort nok til å gi en statistisk sikker fordeling av bakterieårsak til klinisk mastitt, men tallene stemmer godt overens med andre undersøkelser gjort på mastitt hos søye. Mastitter forårsaket av E.coli oppsto i den første tiden etter lamming, de fleste med bakteriologisk diagnose P.haemolytica kom etter utslipp, mens mastitter forårsaket av S.aureus. var jevnt fordelt i hele laktasjonsperioden.

Tabell 2. Bakteriologiske funn hos 58 søyer med mastitt, Tynset veterinærdistrikt 1997.

Speneprøvene ble også undersøkt med hensyn på følsomhet for antibakterielle midler. Vi var spesielt interessert i å se om vi i vårt distrikt hadde bakterier som var resistent for sulfa. Av de 58 prøvene fra mastittsøyer var det bakteriefunn på 59 kjertler. Alle S.aureus stammene var følsomme for penicillin, sulfa og tetracyklin. Av bakteriestammene med diagnose P.haemolytica. som ble testet for følsomhet mot antibiotika var alle følsomme for penicillin, 40 % var følsomme for sulfa mens 60% hadde moderat følsomhet. Alle bakteriestammer var resistente for penicillin og følsomme for sulfa når det gjaldt E.coli, 20% av stammene var moderat følsomme for tetracyklin. Det ble altså ikke påvist resistens mot sulfa i noen av prøvene selv om det har vært relativ fri tilgang på Longamid® i flere år. Men sett på bakgrunn av de undersøkelser som viser at angitt dosering med Longamid® ikke gir tilstrekkelig høye nok konsentrasjoner i jurvev samt negative faktorer som redusert matlyst, lang oppsugingstid og faren for misbruk bør den utstrakte bruken av sulfametoxypyridazin mot mastitt hos søye revurderes. At det ikke ble funnet resistens mot penicillin, når en ser bort fra prøvene med funn av E.coli, styrker bruken av penicillin som førstevalg ved behandling av mastitt hos søye; jamnfør terapianbefalinger ved mastitt hos storfe.

Tabell 3. Følsomhet for antibakterielle midler hos bakteriestammer funnet ved mastitt hos søye, inkludert bakteriefunn i klinisk friske kjertler, Tynset veterinærkontor 1997.

Bruk av Sulfametoxypyridasin (Longamid®) ved mastitt hos søye.

Den tradisjonelle behandling av mastitt hos søye har i mange områder vært sulfametoxypyridazin; enten alene eller som etterbehandling etter injeksjon av antibiotika, oftest penicillin eller penicillin/streptomycin kombinasjon. De erfaringene vi har gjort ved denne behandlingsrutinen har ikke alltid vært like positive. Det er flere årsaker til at bruken av Longamid® ved mastitt hos søye slik det praktiseres i dag er betenkelig.Longamid® gir for lav konsentrasjon i juret ved oppgitt dosering. Ved mastitt må de anbefalte doser (oral dose initialt 50mg/kg og senere 30mg/kg to ganger daglig) trolig 2-4 dobles for å oppnå sikker terapeutisk effekt i mjølk. (Indrebø/Ødegaard)

Det tar opptil 6 timer etter oral administrasjon før konsentrasjonen av sulfa er så høy at den virker mot infeksjon. Mastitt hos søye kan utvikle seg meget raskt, derfor er det viktig å velge preparat som gir høye nok konsentrasjoner raskest mulig.

Mange av bakteriestammene som forårsaker mastitt hos søye er resistente mot sulfa. En undersøkelse av mastitt hos søye i Setesdal veterinærdistrikt, viste at bare 59% av alle de undersøkte bakteriestammene ble klassifisert som følsomme for sulfa

Longamid® gis per oralt. Dette kan hemme mikrofloraen i vomma og gi nedsatt matlyst.

Longamid® blir ofte gitt ukritisk til andre sjukdommer («Eiers egenbehandling»)

Behandling av dyr må bygge på en diagnose stilt av veterinær, og igangsetting av behandling skal foretas av veterinær. Foreskriving av reseptpliktige legemidler skal kun gis til et bestemt sjukdomstilfelle hos enkeltdyr og ikke for påkommende tilfelle. Foreskriving av Longamid® til eiers egenbehandling av sau er derfor meget betenkelig. Ved feilbruk og misbruk kan veterinæren bli økonomisk ansvarlig dersom det ikke kan dokumenteres at veterinæren har foretatt den nødvendige veiledning og tilsyn som kreves. Opplysninger om tilbakeholdelsestid for slakt er spesielt viktig. (Kvalitet i klinisk praksis på produksjonsdyr)

På bakgrunn av disse forholdene, ønsket vi ved Tynset veterinærkontor å gå bort fra den utstrakte bruken av Longamid® ved mastitt hos søye. Som alternativ behandling av mastitt hos søye, valgte vi de tradisjonelle behandlingsrutinene som nyttes til storfe, dvs. injeksjon med penicillin og etterbehandling i 4 dager med penicillin intramammært. Der intramammær behandling ikke lot seg gjennomføre bli søyene behandlet 3 dager med penicillin i.m.

Tabell 4. Foreskriving av Longamid® resepter Tynset veterinærkontor 1995-1997.

Ved innføring av nye behandlingsrutiner og begrenset foreskriving av Longamid® tabletter oppnådde vi i 1997 en reduksjon på ca. 80 % i forhold til foregående år.

Anbefalt mastitt-terapi hos søye ved Tynset veterinærkontor.

Vi har gått aktivt ut blant sauebøndene og påpekt hva de kan gjøre for å oppnå best mulig resultat.

Informasjon til sauebruker

Det er viktig at mastitt hos søye oppdages så tidlig som mulig. En må legge merke til mistenkelig oppførsel hos søya; redusert matlyst, halter, vil ikke stå når lammene suger, hevelser i juret. En bør kjenne jevnlig over mistenkelige jur.

Massering og tømming av juret er viktig. Dette bør igangsettes med det samme en oppdager mastitt. Grønnsåpevask eller varme omslag kan hjelpe.

Raskest mulig igangsetting av behandling er viktig for prognosen. En bør ringe veterinær snarest når en oppdager mastitt hos søye. Dette er viktig for å begrense skaden av kjertelvev. Mastitt hos søye kan utvikle seg meget raskt. Akutte mastitter prioriteres på dagens kjørerute. Eier oppfordres til ikke å vente til neste dag med akutte mastitter som oppdages på kveldsrunden.

Sammen med informasjon om hva bonden selv kan gjøre, har vi gitt en faglig begrunnelse for hvorfor vi ønsker å endre behandlingsrutinene for mastitt hos sau. Den mest vanlige behandling av mastitt hos søye i vårt distrikt har i de senere årene vært intramuskulær injeksjon av penicillin (evt. kombinasjon penicillin/streptomycin) med sulfametoxypyridazin, Longamid® tabletter, som etterbehandling (dosering 6-8 tabletter straks, deretter 3-4 tabletter 2 ganger daglig i 3 dager). Den relativt frie tilgangen på Longamid® førte med seg endel egenbehandling av søyemastitt, ofte uten at veterinær ble kontaktet. Der mastitter ble oppdaget på ettermiddag/kveld startet eier med en Longamidkur før veterinær ble tilkalt neste dag. Imidlertid har stadig flere sauebrukere oppdaget at prognosen for mastittsøyer som blir behandlet med injeksjon av antibiotika tidlig i sjukdomsforløpet er mye bedre enn for de som blir behandlet på et senere stadium eller som kun får sulfa oralt.

Behandlingsrutiner ved mastitt hos søye:

Klinisk vurdering av mastitten er viktig. Tidspunkt etter lamming, evt. speneskade, utseende på mjølkesekret og kjertelpalpasjon vil sammen med søyas almentilstand gi viktig informasjon.

• Oxytocin blir gitt rutinemessig ved alle mastitter, 1-2 ml im. Eller 0,5-1 ml. iv. En får bedre utmjølking samtidig som det sier noe om prognosen.
• NSAID (Romefen® eller Finadyne®) kan være aktuelt som støtteterapi ved harde, ømme jur eller kraftig almenpåkjenning.
• Procainpenicillin, 45 mg/kg , intramuskulært. Penicillin er førstevalg dersom det ikke er mistanke om at mastitten skyldes penicillinresistente bakterier. Ved mistanke om koli-mastitt har vi forsøkt intravenøs injeksjon av sulfa/trimetoprim kombinert med hyppig utmjølking.
• Penethamat (benzylpenicillin) med dihydrostreptomycin intramammarier som etterbehandling i 4 dager. Etter lokal behandling med intramammarier blir spenen plastret igjen eller lammene tatt fra søya i ca. 2 timer slik at penicillin/dhs får tid til å fordele seg i juret.

Vårt førstevalg til etterbehandling har vært lokalbehandling i juret med innsetting av intramammarier i 4 dager, dvs. samme behandingsregime som nyttes til ku.

Etter å ha mjølket tom den infiserte kjertelen kontrolleres eiers mulighet for selv å sette antibiotika lokalt i juret. I de tilfeller der det er vanskelig å sette opp tuber i spenen på grunn av trang spenekanal eller skade, ved sterk påkjent almentilstand eller dersom en ikke har fått effekt av oxytocinbehandling har vi valgt å behandle dyret med intramuskulære injeksjoner av prokainpenicillin i 3-4 dager. Har vi ikke rimelig mulighet til å utføre dette arbeidet selv, suges det opp penicillinsprøyter til etterbehandling som pålitelige sauebrukere selv gir intramuskulært etter anvisning fra behandlende veterinær. Dersom det av ulike grunner velges å etterbehandle med Longamid® tabletter foreskrives det nå minste pakningsstørrelse på 30 tabletter, istedenfor 100 tabletter som har vært vanlig praksis tidligere år.

Vi har for det meste brukt intramammarier med penethamat/dihydrostreptomycin (Leocillin® m/dhs), men rene penicillin- preparater har også vært brukt. De tubene som finnes på markedet i dag er beregnet på ku. Vi hadde derfor valget mellom å bruke en full kudose pr. infisert kjertel eller å dele en tube til 2 «sauedoser».

Bruk av hele tuber til sau:

• Overdosering?
• Juret hos søye er mindre enn et kujur. En må derfor regne med at en bruker unødig mye antibiotika for å oppnå bakteriehemmende konsentrasjoner i kjertelvev hos søye.
• Overforbruk av antibiotika.
• Det er et generelt ønske å redusere antibiotikaforbruket.
• Økonomi.
• En tube koster bonden 8-10 kroner.

Bruke delte tuber til sau:

• Vanskelig å angi nøyaktig dosering.
• Det kan være vanskelig å dele tuben i to like store deler. Fraksjonering, blandingsforhold i tuben kan være slik at aktivt stoff ikke er likt fordelt i innholdet.
• Hygieniske aspekter.
• Ved å bruke samme tube 2 ganger er ikke spissen steril ved 2. gangs innsett, og en vil kunne dra med seg mikrober inn i juret. Alternativt kan en kaste det som er igjen etter en gangs innsett.

Etter en samlet vurdering valgte vi å dele tubene i 2. Ekstra desinfeksjonsservietter blir delt ut for å vaske tubespissen før innsett andre gang. Vi har ikke registrert negative kliniske effekter av dette behandlingsregime. Vi har ikke funnet tilgjengelige data over anbefalt mengde antibiotika intramammært til sau. Kanskje er det et marked for tuber beregnet på sauepraksis?

Konklusjon.

I løpet av en lammingssesong har vi lagt om behandlingsrutinene for mastitt hos sau. Hos oss gikk omleggingen over all forventning. Vi har ikke registrert misnøye blant brukerne. For å få til et vellykket resultat er informasjon til sauebrukerne viktig.

• Informasjon ved reseptutskrivelse, telefonkonsultasjoner, sjukebesøk og sauemøter.
• Informasjonsskriv ble utlevert alle bruker ved vaksinasjon før lammingssesongen startet.
• «Rykte på bygda»-effekten avgjørende. Sauebrukerne har sett effekten av hyppig utmjølking og rask igangsetting av parenteral antibiotikabehandling.

Så langt har vi positive erfaringer med dette behandlingsopplegget. Det foreligger ingen vitenskapelig dokumenterte resultater i vårt materiale, men våre erfaringer sammenholdt med sauebrukernes gir grunnlag for denne vurderingen. Våre hovedmål ser ut til å ha blitt innfridd.

1. Reduksjon av antibiotikaforbruket.

I 1997 ble forbruket av sulfametoxypyridazin redusert med i overkant av 80% i forhold til 1996. Antall mastitter behandlet av veterinær økte med ca. 70 tilfeller, slik at samlet nedgang i forbruk av antibakterielle midler gitt til sau fra 1996 til 1997 var på ca.60%.

2. Ukontrollert bruk av Longamid® minimalisert.

Ved innføring av helsekort og begrenset reseptutskrivelse av Longamid® tabletter har mulighetene for misbruk blitt redusert. Frister for tilbakeholdelse av slakt er dokumertert.

3. Optimalisert behandling av mastitt hos søye, bedre prognose.

Her har vi ikke samlet vitenskapelige data for resultat, slik som økte lammevekter, opprettholdelse av mjølkeproduksjon o.l., men ved intervju av sauebrukerne får en gjennomgående positive tilbakemeldinger. De har mer tro på den behandling som blir utført, synes at dyra gjennomgående responderer bedre på den nye behandlingsformen enn det som ble benyttet tidligere. Noen søyer er av eierne blitt betraktet som symptomfrie og får gå en ny avlssesong i møte.

4. Mer akutt praksis for veterinæren.

Antall mastittbehandlinger på søye økte fra 181 behandlinger i 1996 til 252 behandlinger i 1997, dvs. en økning på ca. 39 %. En del av disse tilfellene oppdages på kveldstid. I en ellers travel praksis om våren kan det være fristende å foreslå egenbehandling. Det akutte forløpet som ofte forekommer ved mastitt hos søye krever rask behandling, og skal resultatet bli bra bør ikke slike kveldsbesøk utsettes til neste dag.

5. Bedre økonomisk resultat for bonden?

En Longamidkur gitt til søye etter angitt dosering vil koste bonden i gjennomsnitt 55-60 kroner ( medisin, resepthonorar, frakt). I mange tilfeller må veterinær tilkalles likevel. I vårt distrikt kan vi regne med en gjennomsnittskostnad på 300 kroner for honorar, skyss og medisiner ved en mastittbehandling hos sau. Medisinkostnaden for penicillin injeksjon og 2 intramammarier vil komme på omlag 25 kroner. En mer vesentlig gevinst for bonden er at effekten av penicillininjeksjon med etterfølgende intramammarier er bedre enn oral sulfabehandling. Verdien av at ei søye fortsetter å produsere mjølk og kan beholde lammene etter å ha hatt mastitt er stor.

Faglig tilfredsstillelse.

Praksishverdagen blir lettere når en føler med seg selv at det en gjør gir gode resultater. En skal heller ikke glemme den etiske siden dersom en vet at den behandling som nyttes påfører dyret minst lidelse.

Referanser :

• Statens Dyrehelsetilsyn sjukdomsstatistikk 1996.
• Indrebø A, Ødegaard S.A.: Sulfametoxypyridazin (Longamid®) og Sulfanilamid til søye. Nor Vet Tidsskr 1986; 98; 183-88.
• Indrebø A, Mosdøl G.: Mastitt hos søye. Bakteriefunn og følsomhet for antibakterielle midler. Nor Vet Tidsskr 1991; 103;107-13.
• Indrebø A: Forekomst av mastitt hos søye. Nor Vet Tidsskr 1990; 102; 853-56.
• Produksjonsdyrveterinærers forening: Kvalitet i klinisk praksis på produksjonsdyr. Jan. 1997.
• Hektoen H., Steihaug G., Hennum Larsen T., Mørk T.: Reduksjon i forbruket av antibakterielle midleri en sauepraksis. Nor Vet Tidsskr 1998; 110;267-271.