|
Listeriose
Listeriose er en forholdsvis vanlig
sjukdom som hos sau og geit forårsaker hjerne- og hjernehinnebetennelse,
abort eller blodforgiftning. Den viktigste smittekilden er surfór av
dårlig kvalitet. Sjukdommen kan forebygges ved at man er omhyggelig
med fórkvaliteten. Vaksine mot listeriose er ikke tilgjengelig for sesongen
1998/99, og formålet med artikkelen er derfor å gi råd om hvordan man
best kan forebygge slik sjukdom uten bruk av vaksine.
Av Kristian Hoel,
Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen
Sau og geit nr 1 1999
Innledning
Listeriose er en infeksjonssjukdom forårsaket av bakterien Listeria monocytogenes. Sjukdommen kan forekomme i form av hjerne-
og hjernehinnebetennelse, abort eller blodforgiftning. Listeriose kan
ramme flere dyrearter inkludert menneske, men er i Norge mest vanlig
hos sau og geit. I henhold til veterinærstatistikken rapporteres det
årlig om ca. 2.500 tilfeller av listeriose på sau og ca. 100 på geit.
Ellers er sjukdommen rapportert å skape problemer i Nord-Europa, Nord-Amerika,
New Zealand og Australia.
Listeria monocytogenes finnes normalt i jord
og vann samt i avføring fra pattedyr og fugler. I fór høstet fra naturgjødslet
eng vil bakterien kunne forekomme, og den kan der overleve i lang tid.
Bakterien tåler vanskelige miljøforhold og kan blant annet overleve
ved - 20° C i mer enn 2 år. Smittede dyr kan, gjennom avføring, melk
og neseutflod, skille ut bakterier i lang tid uten å være sjuke.
Smittevei
Det er ikke helt klarlagt hvordan dyra smittes. Sannsynligvis
vil smitte via slimhinner i nese og øyne resultere i hjernehinnebetennelse,
mens smitte gjennom mage-/ tarmkanalen gir abort eller blodforgiftning.
Smitteveien er i de aller fleste tilfeller via surfór, spesielt surfór
av dårlig kvalitet, men er også mulig fra dyr til dyr i et dårlig miljø.
Dyrket mark (jord) som er gjødslet med naturgjødsel vil være reservoar
for bakterien. I surfór med høy pH vil bakterien kunne formere seg og
bli så tallrik at dette utgjør en risiko for dyra. Smittede dyr skiller
ut bakterier i melk og kan dermed overføre sjukdommen til lam og kje.
Tegn på sjukdom
Hos småfe kan listeriose arte seg på 3 måter: 1) som hjerne-/ hjernehinnebetennelse, 2) som kasting eller 3) som blodforgiftning,
1. Hjernehinnebetennelsen
hos sau har et kort forløp (3-4 dager) der dyret først
virker sløvt, deretter utvikles tydeligere symptomer som f. eks. lammelser.
Dyra kan stå og trykke hodet mot innredningen eller kan stå med fór
i kjeften uten å være i stand til å tygge eller svelge. Det kan ofte
observeres at hodet trekker mot den ene siden eller bakover, slik at
dyret blir stående med bøyet hals i en eller annen retning. Dersom man
prøver å rette opp hodet, glir det raskt tilbake i opprinnelig posisjon.
I typiske tilfeller vil dyra bevege seg i ring. Uten behandling vil
de aller fleste dyr krepere i løpet av få dager. Før man ser symptomer
vil dyra gjerne ha høy feber (40-42° C), mens et dyr med klare tegn
på sjukdom ofte har normal kroppstemperatur.
Listeriose kan lett forveksles med andre sjukdommer
som rammer nervesystemet. Spesielt kan hjernebarksår (CCN) som skyldes
mangel på B-vitaminet thiainin og drektighetsforgiftning (ketose) også
gi lignende symptomer. Symptomene kan hos noen dyr også ligne på skrapesjuke.
I den forbindelse må man huske på at man har plikt til å melde fra til
distriktsveterinæren dersom dyra har nervøse symptomer og man ikke kan
utelukke skrapesjuke.
2. Kasting
Listeriose er kanskje den viktigste årsaken til infeksiøs
kastine, hos småfe i Norge, men kan ikke uten laboratorieundersøkelser
skilles fra andre former for kasting. Abortene skjer vanligvis etter
12. uke i drektigheten, og gjerne i tilslutning til at man har gått
over til surfór. Hunndyr som kaster på grunn av listeriose, vil sjelden
ha symptomer på hjernehinnebetennelse.
3. Blodforgiftning
Blodforgiftning kan forekomme hos lam og kje. Disse
kan bli smittet dersom de drikker melk fra infiserte søyer eller geiter.
Blodforgiftning forårsaket av Listeria monocytogenes skiller
seg ikke klinisk fra andre former for blodforgiftning, f.eks. forårsaket
av stafylokokker eller tarmbakterier.
Behandling
Dyr med hjerneformen av listeriose kan behandles dersom
man er tidlig ute. Det beste behandlingsresultat får man dersom dyra
behandles med penicillin umiddelbart etter at man ser tegn på sjukdom.
For å oppnå et godt behandlingsresultat bor derfor dyrlege kontaktes
så fort som mulig. Selv ved rask antibiotikabehandling vil dyra gjerne
være ute av form i en kortere eller lengre periode. På grunn av forbigående
lammelser og generell svekkelse som stanser fóropptaket, bor man sette
i gang støttebehandling. De sjuke dyra bør settes i egen binge der de
kan ligge på mykt underlag. Væske (dvs. vann eller elektrolytter), enten
intravenøst eller gjennom kjeften, kan være livreddende. Vomsaft fra
friske dyr og havresuppe kan også være gode hjelpemidler for å få dyra
på beina igjen.
Forebyggende tiltak
Den viktigste smittekilden er gjennom dårlig silo/surffir.
For å unngå listeriose må man derfor unn-å bruk av surfór av dårlig
kvalitet. Det beste forebyggende arbeidet gjøres derfor i siloslåtten.
Man bør unngå jord i graset, og man bor bruke ensileringsmiddel som
gir en rask senking av pH. Dersom deler av f~)ret inneholder mye jord,
eller har feilgjæret på ulikt vis, skal ikke dette benyttes til sau
eller geit. For rundballef~r gjelder de samme kriteriene og dårlige
rundballer skal generelt ikke brukes til småfe. I besetninger der man
bare fórer med høy, vil listeriose sjelden være et problem.
Spesielt i kjeings-/lammingssesongen er det viktig med
god hygiene slik at ikke lam og kje utsettes for et utilbørlig smittepress
fra fór eller miljø.
Vaksine
Det har vist seg vanskelig å produsere en fullgod vaksine
mot listeriose. Tradisjonelle drepte vaksiner (tilsvarende de som brukes
rutinemessig til småfe mot klostridieinfeksjoner) har ikke gitt tilfredsstillende
beskyttelse. Levende, svekkede vaksiner har imidlertid vist seg å ha
bedre effekt. I en studie fra 1996 (Referanse 2 og 3) blir det vist
at dødeligheten reduseres betydelig ved bruk av en slik vaksine.
Tidligere år har det i Norge vært mulig å vaksinere
småfe mot listeriose. Det er da benyttet en vaksine (Listevacâ ) produsert
av den norske produsenten Alpharma AS, som inneholder en levende, svekket
bakteriestamme. Dersom man vaksinerte om hosten, ville dyra være beskyttet
på den tida man tok til med å gi surfór. Ca. 70.000 dyr har blitt vaksinert
årlig, og mange har opplevd at vaksinen har vært til god hjelp for å
hindre sjukdom. For sesongen 1998/99 vil imidlertid ikke vaksinen være
tilgjengelig. Dette skyldes endrede krav fra myndighetenes side som
umuliggjør produksjon i nåværende lokaler. Alpharma AS vurderer imidlertid
å gjenoppta produksjonen dersom forholdene tillater dette.
Vaksinasjon mot listeriose er lite brukt i andre land,
og det er derfor lite vaksine tilgjengelig på det internasjonale
markedet. Det har vært vurdert å importere en tilsvarende vaksine som
Listevacâ fra Øst-Europa. En slik import ville ha fordret at produsenten
skulle godkjennes av norske helsemyndigheter. Inntil videre har imidlertid
ingen tatt initiativ til å finansiere godkjenning av et slikt produkt
i Norge.
Listeriose er en såkalt C-sjukdom i henhold til Husdyrloven,
dvs. at den er meldepliktig. Statens dyrehelsetilsyn ønsker å ha oversikt
over omfanget av sjukdommen, men det settes normalt ikke inn offentlige
ressurser til bekjempelse. Det er dermed ikke ansett som en statlig
oppgave å opprettholde f. eks. tilgang på vaksine mot listeriose (slik
tilfellet er med vaksine mot paratuberkulose hos geit). Dette overlates
til næringen i samarbeid med legemiddelindustrien.
Avslutning
Listeriose kan medføre betydelige tap for den enkelte
produsent dersom mange dyr i besetningen angripes. For å unngå tap bør
man derfor være omhyggelig med rutinene i produksjonen av surfór "fra
jord til bord (krybbe)". Godt surfór er grunnlaget for at dyra
trives og produserer optimalt. Faren for listeriose er vel bare en av
mange grunner til at dette fóret bør være av så god kvalitet som overhodet
mulig.
Referanser
Blood, D. C. & Radostits, 0. M. (1989). Veterinary
Medicine pp.582 -587.
Knutsen, G. H: & Thorud, K. (1996). Vaksinasjon
mot listeriose: Resultater fra en klinisk utprøving, Husdyrforsøksmøtet
1996, s. 421-425, Forskningsparken i Ås.
Knutsen, G. H: & Thorud, K. (1996). Økonomisk
evaluering av vaksinasjon mot listeriose, Husdyrforsøksmøtet 1996, s.
426-430, Forskningsparken i Ås.
Forfatteren ønsker å takke Alpharma AS og VESO AS for
nyttig informasjon.
|
