I år er det påvist tre tilfeller av skrapesjuke; ett i Møre og Romsdal og to i Rogaland.

I Møre og Romsdal ble sjukdommen påvist for første gang. Symptomene var ikke typiske og dette tilfellet ville sannsynligvis ikke ha blitt oppdaget uten overvåkingsprogrammet. I Rogaland ble sjukdommen påvist hos to sauer fra to forskjellige besetninger. Den ene sauen hadde et mer klassisk symptombilde, hos den andre var symptomene atypiske med plutselig svakhet og lammelse.

Som i 1998 ble det i 1999 gjennomført besøk i besetninger med sau og/eller geit. Besetningene får besøk annet hvert år. I løpet av to år får altså samtlige småfebesetninger besøk av veterinær i regi av skrapesjukeprogrammet. Dette gir grunnlag for økt kunnskap og årvåkenhet omkring skrapesjuke både hos bønder og veterinærer. Økt oppmerksomhet omkring sykdommen er svært viktig og kan bidra til at det blir tatt raskere kontakt med distriktsveterinæren, dersom en blir oppmerksom på dyr med uklare symptomer. Slik regner vi med å få et best mulig utgangspunkt for å oppdage sjukdommen, selv om den hos oss synes å være lite utbredt.

Innsatsen i felt har ført til at en rekke småfe har blitt sendt til undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte mistanke om skrapesjuke. Fram til desember er det i 1999 påvist skrapesjuke på tre av i alt 235 hjernepreparater fra småfe.

Fylkesvis fordeling av flokker med skrapesjuke

I regi av overvåkningsprogrammet blir det også tatt ut prøver av tilfeldige, voksne sau ved slakting. Alle slakterier som slakter mer enn 10 000 sau i året, må ta ut et bestemt antall prøver. Utvalget av dyr er fordelt over hele landet, i forhold til antallet sau i de ulike områdene. Da sannsynligheten for å påvise skrapesjuke er større hos eldre dyr, tas det prøver fra sauer som er >2,5 år. Prøveuttaket foregår gjennom hele året, slik at også eldre sauer som blir slaktet om våren, er med i utvalget.

Inntil desember 1999 er det tatt ut totalt 2 337 hjerneprøver fra slaktet sau over 2-2,5 år. Av disse er 759 ferdig det undersøkt og det ble ikke påvist skrapesjuke i noen av prøvene. Det ble heller ikke påvist skrapesjuke i noen av de 2 702 prøvene som ble undersøkt i 1998, eller i de 3 272 prøvene som ble undersøkt i 1997.

I flere år har det vært kjent at dyrenes genetiske status spiller en stor rolle for utvikling av skrapesjuke. På bakgrunn av slik forskning, har en i utlandet klassifisert dyrene i grupper etter mottakelighet: fra "meget mottakelig" , "mindre mottakelig" og til "ikke mottakelig". I land som har høy forekomst av skrapesjuke, bruker en kunnskapen om dyrenes genetiske status i avlen slik at det blir færre "mottakelige" dyr i besetningen.

I Norge er det påvist to tilfeller av skrapesjuke på dyr med genetisk status som "ikke mottakelig". Det ene tilfelle var i Akershus, det andre i Hordaland. Disse dyrene hadde få "klassiske" symptomer og var sendt inn til undersøkelse i forbindelse med klinisk overvåking for skrapesjuke. Etter undersøkelse av hjernen ble diagnosen skrapesjuke stilt på begge. Samtidig var det i begge flokkene mange eldre dyr som var "mottakelige" og "mindre mottakelige". Alle ble undersøkt og det ble ikke påvist skrapesjuke hos noen av dem. Dette bekrefter ennå en gang at det ikke umiddelbart finnes noen enkle løsninger når det gjelder å utrydde skrapesjuke.

Det ene tilfellet i Møre og Romsdal, i et fylke der skrapesjuke ikke er påvist tidligere, viser at overvåkingen gir resultater. Det at sjukdommen ikke er påvist flere steder, gir oss håp om at smitten ikke er svært utbredt, selv om det også viser at skrapesjuke kan forekomme "skjult" i mange deler av landet. Alle raser kan få sjukdommen, symptomene kan også variere. Det er derfor viktig at en er på vakt og raskt tar kontakt med sin distriktsveterinær dersom en blir oppmerksom på dyr med uklare symptomer der skrapesjuke ikke kan utelukkes.

Vi er imponert over den innsatsen som blir gjort av bønder og veterinærer for å kunne overvåke og kontrollere skrapesjuke i Norge. Det er også oppløftende at den intensiverte overvåkingen som ble satt i gang i 1997, ikke har avdekket mange nye tilfeller av skrapesjuke. Vi minner ellers om buskapsjournalen, og de andre registreringene som skal føres i besetningene. Disse er også viktige elementer for gjennomføringen av overvåkingen. Vi ber videre om at de som slutter med småfe, gir melding om dette til sin distriktsveterinær, slik at listene over bruk med småfe holdes oppdatert.