|
||||||||||||||||||||||||||
| Du er her: | Heim>Smittesanering>Delprosjekt>Vestvågøy | |||||||||||||||||||||||||
|
|
Prosjekt ”Smittesanering geit Vestvågøy” Forprosjekt. Sammendrag. Hensikten med forprosjektet er å kartlegge smittestatus for de smittsomme sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose i flest mulig geitebesetninger på Vestvågøy. Målet er, i et eventuelt påfølgende hovedprosjekt, å sette i verk metoder for sanering slik at Vestvågøy etter hvert kan bli et smittefritt område. Gjennomføring av forprosjektet vil bli koordinert og samkjørt med det landsomfattende saneringsprosjektet ”Friskere Geiter”. Forprosjektet har en tidsramme på 3 måneder og en kostnadsramme på 173 000 kroner. Bakgrunn for prosjektet. Smittsomme sykdommer er et mer utbredt helseproblem på geit enn på for eksempel storfe der det først og fremst er produksjonssykdommer som dominerer. Spesielt er det sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose som antas å ha økonomisk betydning. Disse sykdommene fører først og fremst til indirekte kostnader gjennom generell svekkelse av dyra med påfølgende redusert produksjon og behandling av kliniske symtomer. Men en kan også få direkte tap av dyr, spesielt der andre forhold som innemiljø, fôring m.m. er ugunstige. Denne smitteproblematikken er også til stor hinder for organisert avlsarbeid mange steder. Spesielt gjelder dette her i Nord-Norge da smittestatus varierer mye fra område til område. Dette gjør at spredning av livdyr, som er forutsetningen for effektivt avlsarbeid på geit, blir veldig begrenset. Syke dyr er også direkte demotivernede for geitbonden og således for hele næringa. Fravær av disse sykdommene er således av mange grunner en nødvendighet for et robust og aktivt geithold i landsdelen vår framover. Underveis i prosjekt ”Friskere Geiter” (se vedlagt prosjektbeskrivelse) ble det i 2002 tatt blodprøver av alle aktive avlsbukker i landet. Denne scanningen viste at bukkene i Vestvågøy bukkering hadde liten prevalens av CAE. Kun en av seks bukker var positive for CAE, mens prevalensen i de fleste andre ringer ligger på minst 60 %. Veterinærene i området kan også bekrefte at det så langt ikke er påvist verken byllesyke eller paratuberkulose på Vestvågøy. Det er således klare indikasjoner på at geitebesetningene på Vestvågøy har en gunstig status for disse tre aktuelle smittsomme sykdommene. Ved bruk av forenklet saneringsmetode (utrangering av positive dyr etter hver prøvetaking, kontinuerlig prøvetaking i flere år, smittefritt oppdrett) har en en unik mulighet for å kvitte seg med disse sykdommene med langt mindre ressurser og til langt laverer risiko enn ellers. Vestvågøy kan i neste omgang bli en viktig leverandør av livdyr i neste fase av det nasjonale bekjempelsesprogrammet. Fra før vet vi at deltakelse i et slikt bekjempelsesprogram også øker det generelle engasjementet og kompetansenivået slik at disse besetningene blir mer robust og konkurransedyktig i fremtiden. Det er således både av lokal og nasjonal interesse for geitnæringa at geitmiljøet på Vestvågøy kan bli med i et slikt bekjempelsesprogram. Målsetting. Målsettingen for forprosjektet vil være:
Praktisk gjennomføring. I utgangspunktet er alle geitebesetninger på Vestvågøy tenkt inkludert i både forprosjekt og ev eventuelt hovedprosjekt. Men det kan være omstendigheter som tilsier den videre prosessen ikke omfatter alle besetningene. Resultatet av forprosjektet, dvs kartleggingen (scanning) av smittestatus i besetningene, vil være særdeles styrende for veien videre. Her kan en i hovedsak se for seg 3 scenarier:
Forprosjektet omfatter prosessen til resultatene fra scanningen foreligger og veivalget i forhold til de 3 punktene ovenfor er klarlagt. I praksis vil det si at dersom resultatene tilsier at det er mulig å fortsette med hovedprosjektet vil en kunne slakte ut positive dyr samt inngå avtale med besetningseierene før beiteslipp i år. Men da er en over i et eventuelt hovedprosjekt, og gjennomføringen av dette avhenger selvsagt av muligheter for videre finansiering.
Prøvetaking i besetning/laboratorieundersøkelser.Prøvetaking av alle dyr samt forsendelse til diverse laboratorier vil Lofoten Veterinærsenter stå ansvarlig for. Paratuberkulosetesting baserer seg på serologisk test fulgt opp av bakteriologisk dyrking av eldre dyr og/eller seroreagenter. Testingen gjennomføres ved Veterinærinstituttet i Oslo. CAE testes serologisk på alle voksne dyr i besetningen. Testingen utføres ved TINE sitt laboratorium i Molde. Byllesjuke testes serologisk dersom det ikke er kjent at sjukdommen er tilstede i besetningen. Testingen utføres på Veterinærhøgskolen, Oslo. Samtlige prøveresultat fra screeningen overføres til prosjektleder i ”Friskere Geiter” slik at resultatene blir koordinert med resultatene i landet for øvrig. Vedkommende prosjektleder vil også være betydelig involvert i prosessen med veivalg i et eventuelt hovedprosjekt. Organisering. Prosjekteier: Vestvågøy Geitalslag (tilsluttet NSG) Prosjektgruppe: Det foreslås å opprette en lokal prosjektgruppe med følgende sammensetning:
Kostnadsoverslag. Hovedandelen av kostnadene i forprosjektet er knyttet til prøvetaking og analyse av blod- og avføringsprøver. Utgangspunktet for overslaget er en gjennomsnittsbesetning på 80 geiter og 17 besetninger (eks. mva).
* Lønn og reise til prosjektleder i Friskere Geiter samt møteutgifter FinansieringDet foreslås følgende finansieringsplan:
* Egenandel besetninger + TINE + Distriktsveterinær Det må være et mål at mest mulig av midlene går til deltakende besetninger til dekning av direkte utgifter. I opplegget ovenfor er det lagt opp til en ”støtte” til besetningene i prosjektet på ca 6500 kroner pr besetning i gjennomsnitt, eller ca 80 kroner pr melkegeit (søknad om produksjonstillegg pr. januar 2003). Dette burde gjøre det fullt mulig for alle å gjennomføre opplegget. |
|||||||||||||||||||||||||
|
Sidene er utvikla av
Nils Leine, 2975 Vang i Valdres
Oppdatert: 18.05.2005 |
||||||||||||||||||||||||||